Takk for at du dro fra meg

«Hold meg», hvisker jeg i det vi går lange steg i høye hæler. Jeg har stram hestehale og går med hodet hevet. Vi går på lang, lang rekke, som vi alltid gjorde før. «Hold meg», hvisker jeg igjen, og før jeg vet ordet av det går vi alle hånd i hånd. Jeg har en på hver side og aldri har de holdt meg hardere enn det de gjør nå som de også har fått øye på det samme som meg. «Hardere», hvisker jeg. «Hardere.» Jeg er nummen og kjenner ikke bena mine. Det føles ut som at jeg skal forsvinne mellom armene på dem, men de holder så hardt at de nærmest bærer meg. Jeg er ikke helt sikker på hvor det har blitt av hjertet mitt, det dunker i fingertupper og i halsen. Jeg vet ikke hvor jeg skal feste blikket. «Vi har deg» hvisker de, «Vi har deg.» De har bestemt seg; Jeg kan bare falle jeg, så lang eller kort jeg er (først og fremst liten akkurat nå). For uansett hvor mange ganger jeg mister meg i kveld, så kommer de løpende, tar tak i armene mine og drar meg opp. For livet det går videre og tiden leger alle sår, og i mellomtiden skal jeg plastre og rive om hverandre. Jeg skal falle og jeg skal fly.

Processed with VSCO with b1 preset

Et engelsk sitat sier det så godt: at vi ikke slutter å elske solen bare fordi vi ikke ser eller føler den. Litt sånn er det med mennesker vi har elsket også.

Min trygge havn. Roen som fulgte ved å vite at jeg alltid kunne seile hjem, når bølgene ble for store og jeg for liten. I armene dine var jeg beskyttet mot enhver tsunami. Vi bygget oss tak over hodet og brukte det vi hadde for å lage et hjem. Vi trengte ikke mer enn hverandre. Din kropp inntil min kropp for å holde varmen. Kyssene mettet både tørste og sult. Du ble min overlevelse, mitt anker. Men plutselig en dag sto du ikke lenger og vinket meg hjem. Havnen var ikke annet enn knuste plankebiter og jeg ble sendt til sjøs uten redningsvest og med hull i båten.

Processed with VSCO with b1 preset

Det er en absurd sorg å forholde seg til, det når hjemmet ditt våkner opp en dag og ikke elsker deg mer. Plutselig føles ingenting som hjemme og alt føles utrygt. Det er ikke noe som bare forsvinner, det forandrer oss.

Vår kjærlighet strakk aldri helt til, samtidig som den strakk lenger enn noe annet. Du var glad i meg på dine måte og jeg glad i deg på min. Vi fant aldri helt balansen. Vi elsket hverandre akkurat litt for mye, men ikke nok. Du trengte meg og jeg trengte deg, men det skulle aldri bli oss.

Processed with VSCO with b1 preset

Du er en del av meg, ta vare på den.»

2 tanker om “Takk for at du dro fra meg”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s