Publisert den av rikkegunnersen

Jeg hører latter i etasjen under. Jeg er redd for å gå ned. Redd for hvordan de vil reagere når de ser meg. Jeg vil ikke ødelegge den gode stemningen. Jeg vet at jeg er blek. Trappene knirker for mye til at jeg ikke kommer til å tiltrekke meg oppmerksomhet. Jeg vil ikke at de skal se meg. Jeg vil bare være der sammen med dem.

3 tanker om “”

  1. Vet ikke helt hva jeg skal si på dette.. Du er så sterk, Rikke, og jeg ser så opp til deg! Du aner ikke hvor mye jeg bare vil gi deg en stoooor klem og få deg til å le og glemme i kanskje noen sekunder. Jeg vil så gjerne ta vekk smerten din og få smilet ditt på plass! Jeg er så stolt av deg, og du må vite at jeg ser så opp til deg. Du er så utrolig vakker!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s