…

I natt er en sånn natt hvor jeg bare vil sitte oppe, ikke ta sjansen på å lukke øynene, bare kjenne tårene som triller, en etter en. For hva møter meg når jeg lukker øynene, er det mareritt som virker så realistiske, er det historier som prøver å fortelle meg noe, uansett hva det er, så holder det meg våken, selv i drømmene. For jeg vet at når jeg våkner, så kommer jeg til å være like utslitt som nå, om ikke mer. 

Alle sover, jeg er helt alene. Helt alene, her jeg ligger å prøver å ikke kvele meg selv med hikstene.